Hvordan henger mobbing sammen med ledelse?
Dette innlegget skrev jeg som ukens gjest på damene.no i 2009:
Mange barn lever i konstant redsel for å gå på skolen. De blir mobbet. Mobbing kan ha alvorlige konsekvenser for dem som blir utsatt for det. Selvbildet blir dårligere. Frykt og angst er fremtrendende. Noen får muskel- og skjelettplager, og faren for depresjoner og selvmord øker. Noen møter vi igjen i psykiatrien flere år seinere.
I arbeidslivet finner vi mer og mindre grove tilfeller av mobbing. Konsekvensene er også her alvorlige dersom mobbingen ikke stoppes. Noen blir langtidssykemeldte eller arbeidsuføre mens andre opplever daglig en stor belastning ved å gå på jobb.
Mobbing defineres som fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen (Roland, 2007).
Forskning blant skolebarn har vist at god og tydelig ledelse både på klassenivå, skolenivå og samfunnsnivå beskytter mot mobbing. Lærerne må framstå som klassens tydelige ledere gjennom å sette viktige standarder, gi omsorg til hver elev, kontrollere at standardene holdes og delegere frihet når elevene er klare for det. Målet er et miljø preget av varme, omsorg og involvering, samtidig som det settes klare grenser for uønsket atferd. I tilfeller der klasselærer utøver en svak ledelse, kan det skje at enkeltelever skyver lærerens autoritet til side og gradvis tar over den reelle makten i klassen. Det blir disse elevenes regler som gjøres gjeldende, og andre elever kan lett utsettes for trakassering og mobbing uten at noen griper inn.
Der man finner mobbing i skoler, barnehager eller på arbeidsplasser, viser forskningen at dette er et symptom på en dårlig eller uklar ledelse. Dårlig ledelse blir lett til destruktiv ledelse, som er de systematiske og gjentagende handlinger en leder kan utføre i sin lederposisjon, og som over tid vil kunne gi alvorlige negative effekter for virksomhetens mål, arbeidsoppgaver og effektivitet og/eller de ansattes motivasjon, trivsel eller jobbtilfredshet. I skolene ser man at der rektor er en svak eller utydelig leder, er også forekomsten av vold og mobbing større.
For å forebygge mobbing i skolen og på arbeidsplassene, kan mye gjøres ved å skape et tydelig og konsistent lederskap.
Hva så når det er lederen som mobber? I norsk arbeidsliv er dette tilfellet med rundt halvparten av dem som mobbes. Disse lederne har en negativ innvirkning både på bedriftens produktivitet og medarbeidernes helse og trivsel. Ikke konfrontér slike ledere direkte. Alliér deg med noen du stoler på for ikke å stå alene, dokumentér og gå deretter videre til de rette instanser.
Et dårlig arbeidsmiljø kan være selvforsterkende slik at gjennomtrekk øker, samtidig som trivsel og produktivitet synker. Som arbeidslivet har sin arbeidmiljølov, har elevene sin. Opplæringslovens kapittel 9A bør brukes aktivt av elever og foreldre. Loven innebærer også en varslingsplikt for alle i skolen som får kjennskap til mobbing, diskriminering, vold eller rasisme. Griper man inn tidlig, kan en negativ utvikling stanses før problemene blir for store.
Istedenfor å finne påskudd for ikke å handle, ta ansvar og gjør dine medmennesker og deg selv en stor tjeneste!